Når det er på tide å bytte tak, er det enklest å velge det man har hatt før. Kjent føles ofte best, men det er ikke nødvendigvis det. Men om du er klar for forandring, for å utforske alternativer utover de kjente, krever dette et lite dypdykk i takets verden.
Det finnes mange taktekker, takformer og materialer å velge mellom. Her kan vi fagfolk hjelpe deg med å finne alternativene som passer deg og huset ditt best. Her er en rask innføring for å hjelpe deg på vei.
Viktige ord og begreper
Taktekke og taktype: Taktekke gjelder takets ytterste lag, og kan være for eksempel takstein, shingel eller torvtak. Taktype er hva slags konstruksjon taket er, om det er flatt eller et standard saltak (trekantformet).
Undertak: Undertaket ligger under taktekket. Det er et lag, eller en slags duk, som bidrar med å holde taket tørt. Om det blir skadet, bør det byttes ut. Man bytter vanligvis undertak når man bytter taktekke.
Taktekker, blikkenslager og tømrer: Når du skal bytte tak, trenger du som regel disse tre faggruppene. En taktekker fester selve taktekket, en blikkenslager både former og monterer takplater, beslag, takrenner og mer, og en tømrer arbeider med selve takkonstruksjonen.
Gjennomføringer: Gjennomføringer er ting som pipe, luftehatter og vinduer - hull i taket, for å si det enkelt.
Beslag: Beslag beskytter taket der det er særlig utsatt, og brukes til å dekke over overganger, for eksempel skjøter mellom pipe og tak og der taket møter vindskier.
Gesims og møne: Mønen er det høyeste punktet på taket, mens gesimsen, er møte mellom ytterveggen og takflaten. Når du skifter tak, må du ofte forholde deg til en reguleringsplanens grense for maksimal gesims- og mønehøyde.
Ulike takformer - fordeler og utfordringer
Det finnes mange ulike takformer, men ikke alle er like vanlige - kupler er staselig nok, men du ser de ikke så ofte på norske tak. De vanligste taktypene i Norge er:
- Saltak
- Valmtak
- Flatt tak
- Pulttak
- Mansardtak (også kalt fransk tak)
- Halvvalmtak
Taktype er mer utfordrende å endre enn taktekke da det innebærer en ombygging og potensielt endringer i bærende konstruksjoner. Noen taktyper er mer utfordrende, og derfor dyrere, å bygge, som for eksempel mansardtak. Taktype legger også føringer for hva slags taktekker er aktuelle for huset.
De mange taktekkene å velge mellom
I tillegg til de mange ulike taktypene, må man også velge hvilken type primærtekking man ønsker å dekke taket med. Valget står mellom:
- Takplater i aluminium eller stål - Forventet levetid ca. 40-60 år
- Takshingel - ca. 30-40 år
- Tretak - 20-40 år
- Takstein i tegl - 60-80 år
- Takstein i betong - ca. 40-60 år
- Torvtak - ca. 40-60 år
- Skifer - ca. 40-100 år
- Takpapp - 25-30 år
Hvilke taktekke passer ditt hus best?
Hva som passer ditt hus avhenger av taktypen du har, beliggenhet, ønsket vedlikeholdsgrad og varighet, pris og din estetiske preferanse. Et tak kan gjerne kombineres med flere ulike taktekker uten at det utgjør en vesentlig prisforskjell, så det er opp til deg hvor mye penger du vil bruke og hvordan du vil at huset ditt skal se ut.
Søknadsplikt, utførelse og vedlikehold
Om du kun bytter ut taktekket på taket ditt, slipper du i de flest tilfeller søknadsplikt, selv om du bytter til et nytt taktekke. Om du derimot utfører vesentlige endringer av tak og fasade, som for eksempel ved ombygging av taktype eller ved påbygg, vil dette alltid medføre søknadsplikt.
Tak varer lenge, men ikke uendelig, og man må forvente å skifte tak hvert 20-50 år. Det er stor variasjon på hvor lenge ulike taktekker varer, men levetid vil også styres av beliggenhet (hvor utsatt taket er for vær og vind), kvalitet på håndverket og hvor godt man tar vare på taket. Sørg for at taket legges av erfarne og kompetente fagfolk.
Når taket er lagt og klart for å beskytte huset for vær og vind, står det på deg å ta vare på taket. Gjør jevnlig vedlikehold og følg opp skader raskt, så skal det nye taket ditt vare lenge.
